Befolkningsvekst

overpopulation1

Er vi i ferd med å overbelaste planeten vår?

Av Max-Emil King

Rundt år 1000 levde det i overkant av 300000 mennesker på jorda. I dag har antallet økt til nesten syv milliarder. Bare siden 70-tallet har antallet doblet. Byene blir større, plassen trangere.

Og når stadig flere blir født og det tilsvarende dødsantallet ligger vel 70-80 år etter er det mange som frykter en nærliggende katastrofe. Hvis det er slik at global oppvarming bare skyldes menneskelig aktivitet, hvordan skal man kunne begrense miljøutslipp når forbrukerantallet bare øker? Hvem er skyld i den store befolkningsveksten? Finnes det nok ressurser på jorda til å opprettholde livet slik vi kjenner det i dag? Har vi nok mat?

Tilbakeblikk

Selv om hendelser som svartedauden på 1300-tallet førte til kortvarige avvik, har verdensbefolkningen stort sett bare økt de siste 3000 årene. På 50-, 60- og 70-tallet var den prosentvise økningsgraden raskest, mens antall fødte hvert år var høyest på slutten av 90-tallet med 163 millioner pr år. Når dødstallene i året samtidig bare var rundt 56 millioner, er det ikke rart å tenke seg hvorfor befolkningen øker så raskt. I dag antas det at befolkningen vil nå syv milliarder innen 2012, og så øke ytteligere to miliarder innen 2040, nesten tredoblet siden 1960.

population-chart

Befolkningen har økt dramatisk raskt det siste århundret.

Overbefolkning?

Den engelske presten og samfunnsforskeren Thomas Malthus spådde i 1789 at den økende befolkningsveksten ville overgå mattilførselen innen midten av 1800-tallet. Biologen Paul Ehrlich kom med et lignende utsagn i 1968, og forutså hungersnød innen 80-tallet. Men fremgangsrik jordbruksforskning førte til at ingen av disse teoriene ble virkelighet. Under «den grønne revolusjon» (1950-1984) økte kornproduksjonen med hele 250%. Mirakelkuren for jordbruket besto av gjødsel fremstilt av fossilt brensel, og nå som mange mener vi har nådd «peak oil» (toppunktet for oljefremstilling – se olje) skal man ikke se bort ifra at Malthus og Ehrlich kan få rett til slutt.

Soylent Green (1973) er et godt eksempel på hva som kan skje. Filmen tar for seg New York i 2022. Verden er blitt kraftig overbefolket og ressursløst. Matvarer som frukt, grønnsaker og kjøtt er mangelvare og mesteparten av befolkningen lever av prosesserte matrasjoner, deriblant det populære «soylent green» – grønne næringsrike kjeksflak.

Befolkningenveksten er imidlertid ikke like fremtredende overalt. Tenk på det; for at befolkningen skal øke må hver person reprodusere seg selv minst én gang. Det vil si at alle foreldrepar må få i overkant av to barn hver. Spesielt i Europa er ikke dette tilfellet, for mange par lever jo hele livet uten å få barn i det hele tatt, og mengeden familier med tre barn eller fler er ikke tilstrekkelig til å veie opp mot de som får ferre. Det vil ikke være galt å påstå at befolkningen i i-land minker, mens u-land øker. Grunnene til dette kan være mange. Barnekulturen er ofte helt annerledes, og storfamilier kan være nødvendig for å sikre inntekter, slik som ofte var tankegangen også her i gamledager. Prevensjon er dårlig utberedt, og tilgangen til kunnskap kan være mindre. Det blir ofte et problem igjen at foreldrene får barn uten mulighet til å ta vare på dem. På verdensbasis har antallet barn født pr kvinne sunkter fra gjennomsnittlig 5,02 til 2,65 mellom 1950 og 2005.

I følge tallene utarbeidet av FN kan vi se at Asia trolig kommer til å stå for den kraftigste befolkningsveksten det neste halve århundret. Prosentvis er Afrika sterkere. Europa minker i befolkning, men ikke i nærheten nok til å veie opp for den øvrige veksten. Befolkningsøkningen i Nord-Amerika og Australia antas å komme hovedsakelig gjennom immigrasjon fra andre verdensdeler, ikke reproduksjon.

I følge tallene utarbeidet av FN kan vi se at Asia trolig kommer til å stå for den kraftigste befolkningsveksten det neste halve århundret. Prosentvis er Afrika sterkere. Europa minker i befolkning, men ikke i nærheten nok til å veie opp for den øvrige veksten. Befolkningsøkningen i Nord-Amerika og Australia antas å komme hovedsakelig gjennom immigrasjon fra andre verdensdeler, ikke reproduksjon.

Legger vi for mye press på jorda?

Kornproduksjon de siste femti årene. Med befolkningsveksten medregnet må bøndene for hvert år produsere mer korn. Da hjelper det ikke med klimaforandringer som sette kjepper i hjulene.

Kornproduksjon de siste femti årene (i millioner tonn). Med befolkningsveksten medregnet må verdens bønder for hvert år produsere mer korn. Da hjelper det ikke med klimaforandringer som sette kjepper i hjulene.

Alt henger sammen. Mange av de aller største truslene mot verden i dag kan relateres til den kraftige befolkningsøkningen. Som nevnt vil det trolig bare blir utvunnet mindre og mindre olje framover. Det har ført til at både korn og oljepriser har steget mye de siste årene, som igjen har ført til høyere matpriser verden over. Siden man antar befolkningen vil fortsette å øke, kan det få store konsekvenser om oljeutvinningen daler, ettersom det sannsynligvis også vil bety at gjødselproduksjonen synker, og jordbruket blir dårligere. Da blir det ikke bedre å ta i betraktning at en høyere befolkning fører til tap av landbruksareal til boligområder og tyngre industri. Klimaforandringene har heller ikke sålangt hatt noen positiv innvirkning for landbruket på verdensbasis, og om det stemmer at global oppvarming kun er fremprovosert av mennesker er vi virkelig i ferd med å bevege oss på dypt vann. FN hevder at uten den grønne revolusjon ville omtrent 850 millioner mennesker idag slitt med alvorlig underernæring og hungersnød, og mange mener antallet er langt høyere.

David Pimentel, professor på Cornell University:

With the imbalance growing between population numbers and vital life sustaining resources, humans must actively conserve cropland, freshwater, energy, and biological resources. There is a need to develop renewable energy resources. Humans everywhere must understand that rapid population growth damages the Earth’s resources and diminishes human well-being.

Jordas nøyaktige bærekapasitet  er veldig usikkert og omdiskutert, men ligger sannsynligvis et sted mellom 1 milliard og 1 trillion mennesker. Skal vi tro det høyeste estimatet kan det virke som vi har mye å gå på, men usikkerheten har bare vokst siden 50-tallet. Studier gjort av forskerne David Pimentel og Mario Giampietro har konkludert at jordas befolkning må reduseres med to tredjedeler for å opprettholde et stabilt økonomisk og rettferdig samfunn. Steve Jones, leder for biologiavdelingen på University College London har sagt at mennesker er 10.000 ganger mer vanlig enn vi burde vært, og at jordbruket har skylden. Så samtidig som den grønne revolusjon har sikret tilstrekkelig mattilførsel til den kraftig økende befolkningen, går det samtidig an å si at befolkningen aldri hadde økt i utgangspunktet om ikke det hadde vært for jordbruket. Jones har konstantert at verdensbefolkningen kun hadde vært i overkant av en halv million om vi ikke hadde drevet jordbruk (fra starten av).

Vi spiser mer. Grafen viser mengden mat produsert pr. person siden 60-tallet.

Vi spiser mer. Grafen viser mengden mat produsert pr. person siden 60-tallet.

I følge en FN-rapport fra 2001 er det derimot jordbruket som følger befolkningsveksten, ikke omvendt. Rapporten konkluderer forsåvidt også med at matproduksjonen vil være tilstrekkelig fram til minst 2050, så sant graden av befolkningsvekst synker tilsvarende med de spådde befolkningstallene fra tabellen over.

Men det er ikke bare mat som kan bli mangelvare. Mineraler, vann (se vannkrisen), plante og dyreliv, øvrige energiressurser og ikke minst mangel på plass er alle eksempler på ressurser som står i fare for å forsvinne i fremtiden på grunn av vårt forbruk. Mange mineraler vi bruker i en rekke ulike produkter i dag står i fare for å gå tom i når framtid. Bare tenk hvor utrolig store mengder metall som hvert år brukes til å lage store konstruksjoner. Byer og land konkurrerer nærmest om å få de høyeste, største og mest imponerende byggverk, og tenk på hvilke konsekvenser det kan få om jorda plutselig skulle gå to for jern og stål. I såfall må vi iverksette omfattende prosjekter for å komme opp med erstatninger, og kostnadskonsekvensene kan bli enorme for verdensøkonomien.

Befolkningsvekst som interessekonflikt

Dubai er for tiden en av verdens hurtigst voksende byer. Hvert år dukker det opp nye imponerende bygninger, og mange mener det gjøres kun som et symbol på landets rikdom. Men hva om slike prosjekter tapper jorda for byggemateriale? Og hva skjer når det ikke er mer olje igjen i Arabia?

Dubai er for tiden en av verdens hurtigst voksende byer. Hvert år dukker det opp nye imponerende bygninger, og mange mener det gjøres kun som et symbol på landets rikdom. Hva om slike prosjekter tapper jorda for byggemateriale? Og hva skjer når det ikke er mer olje igjen i Arabia til å finansiere «superbyen»?

Kanskje finnes det ikke en løsning på problemene tilknyttet befolkning engang, og mens vi fortsettet å forbruke for å imponere («dress to impress»), ender det kanskje med at våre etterkommere få servert en regning de umulig klarer å betale. Ellers er det jo ingen tvil om at fattige nasjoner allerede i dag lider blant annet fordi i-land forbruker deres råvarer. Det er derfor temaet om befolkningsvekst kan betraktes som en interessekonflikt. Kort sagt; befolkningsveksten kommer fra u-land, men forbruket av u-landprodukter i i-land gjør at u-landene ikke klarer å ta vare på seg selv. Resultatet blir fattigdom. Matmangelen er jo allerede et faktum i store deler av verden. Rapporter fra World Wide Fund for Nature (WWF) hevder at om alle mennesker skulle leve med samme grad av luksus som Europeere har i dag, ville vi ha forbrukt tre ganger så mye ressurser som jorda kan tilby. Men dette strider det uenighet om.

På den andre siden, finnes det mange som mener det finnes mer enn nok ressurser for fremtidig utvikling, og at det ikke finnes noen umiddelbar fare for at jorda skal gå tom. Men mange advarer at også dette kan medføre store problemer. For selv om det kanskje er mulig å utvinne enda mer fra jorda enn vi gjør i dag, frykter man at det vil omdanne jorda til «en diger menneskelig beiteplass» som Paul Ehrlich beskrev det. Det vil dessuten sannsynligvis ikke ha noe positivt utfall på miljøet heller.  Det hele kan ende med å bli intet mer enn et spørsmål om vi skal være egoister eller ofre oss for å redde verden. Spørsmålet om mennesker og natur kan leve hånd i hånd ser mørkere ut for hvert år som går, selv om vi gradvis har blitt mer miljøbevisste enn før.

Heldigvis er det mange som dør…

Mange menneskeliv har gått tapt gjennom tragedier og grusomheter siden tidenes morgen. Bare under 2. verdenskrig gikk totalt 73 millioner sivile og militære liv tapt som følge av krigen. Hadde det ikke vært noen krig betyr det at det i dag (med den befolkningsveksten som har vært) ville vært nesten 220 millioner flere mennesker på jorda. Det er nesten en kvart milliard flere munner å mette, over 3% mer enn vi har i dag. Fjern antall døde under 1. verdenskrig, utallige revolusjoner og borgerkriger gjennom tidene, fattigdom og alle andre katastrofer (naturlige og menneskeskapte) og hendelser som har preget befolkningstallene, og problemene vi står ovenfor i dag ville vært utrolig mye større. Uansett hvor tragisk det måtte være for pårørende, er det skummelt å tenke på hvor nødvendig det har vært med store livstap i det lange løp. Katastrofer bidrar faktisk til å forhindre andre katastrofer.

En siste mulighet

Det kan være en trøst å vite at ressursnivået, spesielt mineraler, gjennom historien har sett ut til at selvjustere seg selv. For eksempel visste man i 1990 om langt større ressursreserver enn hva man trodde på 70-tallet, tross en langt høyere konsumering. Ny teknologi har vist en tendens til å dukke opp i grevens tid, og kanskje vil det ikke ha den store konsekvensen på miljøet (og altså våre barn) mange frykter nå som global oppvarming og miljøarbeid er så aktuelt som i dag.

Kilder

http://esa.un.org/unpp/

http://www.globalchange.umich.edu/globalchange2/current/lectures/human_pop/human_pop.html

http://www.un.org/esa/population/publications/sixbillion/sixbillion.htm

http://www.uio.no/miljoforum/pop-no/

http://en.wikipedia.org/wiki/World_population

http://en.wikipedia.org/wiki/Population_growth

http://en.wikipedia.org/wiki/Overpopulation

http://en.wikipedia.org/wiki/World_War_II_casualties

Post Scriptum

Tidligere nevnte jeg scifi-filmen Soylent Green, som gir et fiktivt bilde av hvordan verden kan se ut i fremtiden om vi bruker opp våre ressurser. Den tankevekkende konklusjonen i filmen setter fokus på et veldig uhyggelig, og forhåpentligvis ikke aktuelt scenario. De siste 20 sekunder av filmen, og sannheten om soylent green – «fremtidens mat» - kan sees her. Not for the faint of heart!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: